Boligmarkedet: Ord og uttrykk du bør kjenne til

Her har vi samlet en ordliste med det viktigste du trenger å vite i forbindelse med kjøp eller salg av bolig.

Akseptfrist: Den tiden en budgiver setter at sitt bud skal være bindende.

Aksjeleilighet: Du kjøper en aksje i boligaksjeselskapet, med rett til å leie leiligheten. Andelen av fellesgjelden pluss kjøpesummen utgjør leilighetens verdi.

Andel formue: Viser hva du har i formue i forbindelse med din andel av boligselskap og/eller boligsameie. Formuen gjelder selskapets eller sameiets samlede formue som skal fordeles mellom andelshaverne. Boligen inngår ikke i denne formuen.

Andelsleilighet: Leilighet som er en del av et borettslag eller andelslag. Du kjøper borett til leiligheten, betaler innskudd / husleie, og har begrenset ansvar for fellesarealer. Andelen av fellesgjelden pluss kjøpesummen utgjør leilighetens verdi.

Boligareal (BOA): Bruksareal for boligens hoveddel. Måles i kvadratmeter der det er minst 1,9 meters takhøyde og bredden overstiger 60 cm. Inkluderer trappeåpninger.

Boligsalgsrapport: Teknisk tilstandsanalyse ved omsetning av bolig. Rapporten gir en grundig gjennomgang med informasjon om tilstanden til boligen.Takstmannen følger en detaljert sjekkliste, og vurderer behovet for reparasjoner, fornyelse og vedlikehold når boligens verdi beregnes.

Bruksareal (BRA): Hele boligens indre areal, inklusiv vegger smalere enn 50 cm.

Bruttoareal (BTA): Hele boligens ytre areal, med hoveddel og tilleggsdel, ikke balkong og veranda.

Budfrist: En frist som settes av selger eller megler, og angir siste frist for å legge inn et bud. I dette ligger det også at det ikke aksepteres noen bud før fristen er ute.

Dokumentavgift: Avgift til staten når eiendomsretten til fast eiendom blir tinglyst. Den er for tiden 2,5 prosent.

Fellesgjeld: Sameiets, borettslagets eller boligaksjeselskapets gjeld. Den enkeltes andel av fellesgjelden benevnes «andel fellesgjeld». Renter og avdrag av fellesgjeld betjenes gjennom månedlige fellesutgifter.

Ligningsverdi: Ligningsverdien fastsettes når bygget er nyoppført, og settes som oftest til 30 prosent av eiendommens kostpris. Ligningsverdien er grunnlag for beregning av formuesskatt.

Lånetakst/låneverdi: Brukes av lånegiver (bank eller andre) som er en nøktern verdi for lån og pant. Ligger gjerne 10 – 20 prosent lavere enn verditakst. Fastsettes av takstmann.

Primærrom (P-rom): Bruksarealet av boligens primærdel, som betyr rom som stue, kjøkken, bad og andre rom man naturlig oppholder seg i.

Prisantydning: Den prisen selgeren og megleren forventer å få ved salg av bolig. Prisantydning kan være lavere eller høyere enn verditakst.

Selveierbolig: Betegnelse på eneboliger, leiligheter, rekkehus, hytter, og gårdsbruk der enheten/andelen/seksjonen eies og kan omsettes fritt.

Selveierleilighet: Andel eller seksjon i et boligsameie der du har enerett til boligen, som kan selges og kjøpes fritt.

Tomteverdi: Råtomtens markedsverdi, inklusive kostnader for opparbeidelse av teknisk anlegg samt tilknytningsavgifter for vann, avløp og strøm. Ved fastsettelse av tomteverdi tas det ikke hensyn til eventuelle festeforhold, men takstmannen må gjøre rede for festeforhold i taksten.

Verditakst: Fastsettes av takstmann. Den prisen selger normalt kan forvente i markedet på takseringstidspunktet. Benyttes som oftest som grunnlag for lånetakst. Basert på visuell befaring uten inngrep i byggverket, eventuelt supplert med enkle målinger.

Kilder: Norges Takseringsforbund, Skatteetaten, boligabc.no, klikk.no, Store Norske Leksikon, DNB Eiendom, boligmani.no

http://www.budstikka.no/boligmarkedet/boligkjopere/boligpriser/boligmarkedet-ord-og-uttrykk-du-bor-kjenne-til/s/5-55-295426

Nytt klasseskille i boligmarkedet

Med omleggingen av startlånet øker risikoen for at flere unge ende opp i et dyrt og vanskelig leiemarked – samtidig som de sosiale forskjellene vokser.

Å skaffe seg egen bolig er i løpet av ganske kort tid blitt et stadig trangere nåløye for mange unge. Boligprisene er historisk høye, og i tillegg er det blitt vanskeligere å få boliglån, blant annet på grunn av kravet til egenkapital.

Som kjent innførte Finanstilsynet et egenkapitalkrav på 10 prosent i 2010, og dette økte til 15 prosent i 2011. Frp og Høyre gikk til valg på å gjøre det lettere for unge å komme inn på boligmarkedet. Begge partiene foreslo å redusere eller fjerne egenkapitalkravet til boligfinansiering. Åtte måneder etter regjeringsskiftet har ingenting skjedd.

I tillegg har Regjeringen nylig godkjent en forskriftsendring for Husbankens startlån som kan gjøre det enda vanskeligere for unge å kjøpe sin første bolig. Unge skal ikke lenger være en uttalt del av målgruppen for startlånet, og ordningen skal heller spisses mot varig vanskeligstilte. Det er positivt at sistnevnte gruppe løftes, men samtidig kan omleggingen bety at enkelte grupper av unge nå i større grad enn tidligere risikerer å bli stående utenfor boligmarkedet og bli ekskludert fra de mange fordelene som boligeie innebærer. I verste fall kan dette gi opphav til et nytt klasseskille.

Starthjelp fra startlånet
Husbankens startlånsordning skal hjelpe husstander som har vanskeligheter med å få boliglån i private banker. Fordi startlånet ikke stiller krav til egenkapital, og fordi rentene til tider har vært langt lavere enn for ordinære banklån, har startlånet vært en viktig vei inn i eiersegmentet for unge uten foreldre som kan stille kausjon. Hittil har nær halvparten av alle startlån gått til unge i etableringsfasen.

Etter forskriftsendringen er det imidlertid uvisst hvordan det skal gå med unge som tidligere har fått etableringshjelp gjennom startlånet. Å lykkes på boligmarkedet i Norge betyr nemlig i all hovedsak å eie sin egen bolig. Det er store økonomiske fordeler knyttet til boligeie. De som blir stående utenfor eiermarkedet, går ikke bare glipp av de økonomiske fordelene – de er også prisgitt et leiemarked med et ensidig utvalg av små boliger med få muligheter for gode, trygge og stabile boforhold.

De som blir stående utenfor eiermarkedet… er prisgitt et leiemarked med et ensidig utvalg av små boliger med få muligheter for gode, trygge og stabile boforhold.

Å leie bolig i Norge er dessuten dyrt. Det gjør det enda vanskeligere å spare opp tilstrekkelig egenkapital og kan på den måten virke selvforsterkende for dem som ikke har så mye fra før. Norsk institutt for by- og regionforskning har foretatt beregninger av kostnaden ved å eie kontra å leie. Tallene viser at i år med normal prisvekst i boligmarkedet utgjør kostnaden ved å eie sin egen bolig en tredjedel eller mindre av hva det koster å leie en tilsvarende bolig.
Foreldrehjelp er blitt viktig

Med høye studielån og lav ansiennitet på arbeidsmarkedet kan det være krevende for unge å spare til egenkapitalkravet på 15 prosent på egenhånd, spesielt siden det er et høyst bevegelig mål. De høye boligprisene er det lite de unge kan gjøre noe med. Egenkapitalkravet kan imidlertid omgås ved hjelp av kausjon, og mange unge får hjelp fra foreldre til å kjøpe sin første bolig. Men ikke alle unge har muligheten til dette.
For dem som må spare selv, er sparepotensialet svært ulikt. Med en årslønn på 500.000 kroner og en husleie på 7000 kroner i måneden, kan man spare vel 160.000 kroner i året hvis man har et nøkternt forbruk på linje med satsene for livsopphold fra Statens institutt for forbruksforskning. Har man derimot en årslønn på 300.000 kroner, kan man bare spare 35.000 kroner i året. For en nyutdannet ingeniør eller jurist vil oppsparing til egenkapitalkravet derfor knapt ta et par år. For nyutdannede lenger nede på lønnsstigen med middels eller lave inntekter, som førskolelærere og sykepleiere, kan det ta betydelig lengre tid.

Ulikhet gjentar seg
Grunntanken i den norske velferdsmodellen er at alle skal ha et mest mulig likt utgangspunkt for å klare seg i livet, uavhengig av bakgrunn og foreldres posisjon. Når sosial ulikhet gjentar seg fra den ene generasjon til den neste, er det derfor en sterk indikasjon på at politikkutformingen kommer til kort.
Omleggingen av startlånet innebærer at foreldrenes økonomi i enda større grad enn før legger føringer for de unges muligheter på boligmarkedet. På lengre sikt vil dette kunne ha svært uheldige fordelingskonsekvenser for enkelte grupper. Barn av personer bosatt utenfor pressområdene, av innvandrere med kort botid i Norge og ikke minst av foreldre med lav inntekt som leier bolig, får nå større vanskeligheter med å etablere seg i eid bolig. Disse gruppene kan bli ekskludert fra eiermarkedet og forhindret fra å ta del i de mange godene som boligeie innebærer. Tidligere har de fått hjelp gjennom startlånet, men med den nye forskriften er det usikkert hvordan disse skal komme over etableringsterskelen.

Prisen for å stabilisere
De problematiske sidene ved å legge om startlånet må sees i sammenheng med egenkapitalkravet. Uten dette kravet ville omleggingen fått langt mindre uheldige konsekvenser. Egenkapitalkravet ble innført i kjølvannet av finanskrisen og ble ansett som et viktig tiltak for å stabilisere boligmarkedet og skape en mer robust boligfinansiering i Norge. Grepene for såkalt finansiell stabilitet kommer alle til gode. Prisen for stabiliseringspolitikken blir imidlertid betalt av unge som må slite med å komme inn på boligmarkedet i årene fremover. De som må slite mest, er de som har foreldre med lav boligkapital samtidig som de selv har små muligheter for å spare. Med dagens boligpriser, både på eie- og leieboliger, vil dette også kunne gjelde unge med helt vanlige inntekter.
Når foreldres posisjon på boligmarkedet kan avgjøre hvem som får boliglån, har endringen av boligfinansiering i Norge bidratt til å bevare økonomiske forskjeller. Startlånet har hittil motvirket uheldige fordelingsskjevheter og vært et middel til å redusere de sosiale bivirkningene av egenkapitalkravet. Med omleggingen av startlånet vil flere unge kunne falle utenfor og bli henvist til lange opphold i et dyrt og vanskelig leiemarked. Dette kan bety starten på et nytt klasseskille i boligmarkedet.

Kilde: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Nytt-klasseskille-i-boligmarkedet-7591942.html

KIM C.ASTRUP FORSKER, NORSK INSTITUTT FOR BY-OG REGIONFORSKNING
KATJA JOHANNESSEN FORSKER, NORSK INSTITUTT FOR BY-OG REGIONFORSKNING
KRISTIN AARLAND FORSKER, NORSK INSTITUTT FOR FORSKNING OM OPPVEKST, VELFERD OG ALDRING

Har utviklingen i Stavanger spredt seg til andre markeder?

I mars 2015 tok vi for oss boligmarkedet i Stavanger-området. Vi hadde da en tese om at et makroskift der kan være en ledende indikator for Norge forøvrig. Siden den gang har volumene i regionen falt drastisk, samtidig som tilbudssiden stadig har satt nye rekorder. I månedens Fakta om boligmarkedet ser vi på om fallet i oljehovedstaden har spredt seg til andre markeder.

Les mer

Undersøkelse: Disse stoler vi minst på når vi handler bolig

Meglere har gått fra å være mellommenn til rene selgere, og nordmenns tillit er «tynnslitt», hevder takstsjef. – Stemmer ikke, svarer meglertopp.

Forestill deg at du skal selge eller kjøpe bolig. Foruten motparten som er selger eller kjøper, er flere fagpersoner involvert. Hvem har du minst tillit til?

I en fersk undersøkelse som YouGov Omnibus har gjennomført for Norges Takseringsforbund (NTF), ble tusen nordmenn over hele landet spurt om nettopp det.

Slik svarte vi:

Eiendomsmegler: 32 prosent

Rådgiver i bank: 10 prosent

Takstmann: 7 prosent

Forsikringsagent: 16 prosent

Vet ikke: 35 prosent

Med en tredel av stemmene seiler altså megleren opp som de minst tillitvekkende bolig-fagpersonene i nordmenns øyne, skal vi tro funnene.

I et annet spørsmål ble deltagerne – som både omfattet personer som hadde solgt eller kjøpt bolig de siste 10 årene, og de uten slik førstehåndserfaring – spurt om hvem de mente er «mest egnet» til å vurdere salgsverdien på en bolig.

Her svarte 70 prosent takstmann, 17 prosent valgte eiendomsmegler og 13 prosent svarte «vet ikke».

Takstsjef: – De er rene selgere

Det får direktør Are Andenæs Huser i NTF til å våge seg med noen sleivspark.

– Eiendomsmegleren har gått fra å ha en mellommannsrolle, til å opptre som rene selgere. Kall det hva du vil, men alt går på å skaffe høyest mulig pris på boligen som selges. Så lenge det er provisjonsbasert, må det erkjennes, sier han til E24.

Takstsjefen karakteriserer nordmenns tillit til meglere som «tynnslitt».

– Gode evalueringer

– Det stemmer ikke, kvitterer direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) til E24.

– Brukerundersøkelsene blant meglere viser at tilliten har økt vesentlig de siste årene, sier meglertoppen – som også minner om at slike undersøkelser kan sprike kraftig.

– Når bransjen spør selgere og kjøpere om deres erfaringer med megleren de har fått konkret bistand fra, er evalueringene gjennomgående gode, fremholder Geving.

– Vil kvitte seg med takstmenn

Takstsjefen sier de for tiden er særlig opptatt av spørsmålet om verdisetting av boliger.

– Her gjør meglerbransjen organiserte fremstøt for å kvitte seg med takstmannen, sier Huser.

Han viser til Bergen, hvor det nå pågår en drakamp: Meglere i vestlandsbyen kalte nylig inn lokale takstmenn til et møte, hvor de informerte om at takstmennenes markeds- og låneverdi – altså deres normale samt mindre optimistiske anslag for hva boligen kan selges for i markedet – ikke lenger var ønskelig å bruke i takstrapporter i fremtiden.

–  Vi mener det vil være veldig uheldig for forbrukerne. Og denne undersøkelsen levner liten tvil om at forbrukerne er enig, sier Huser.

– Det er dere selv som har bestilt denne undersøkelsen. Ble det et resultat dere visste om på forhånd?

– Det var et resultat vi håpet på. Det er viktig for oss å følge med på hvilken tillit takstbransjen har. Vi er en bransje som lever av tillit. Men jeg skal heller ikke stikke under en stol at det var viktig for oss å måle hva forbrukerne mener om verdisetting, når meglerbransjen nå ønsker å endre på etablerte systemer.

Gå til saken i E24.no her.
(Kilde: E24.no / av Karl Wig / Foto: Jarl Fr. Erichsen NTB scanpix)

 

Digitalisering, robotisering, automatisering, delingsøkonomi – og hva med eiendomsmeglerne?

Delingsøkonomi er blitt et buzzord. Noen misforstår det, andre misbruker det.

Ideen var at man kunne bruke uutnyttede ressurser gjennom et delingssystem, som f.eks. samkjøring til jobben. Dermed kunne man utnytte bilens kapasitet og dele på driftskostnadene. De mest omtalte tjenestene, Über og Airbnb, har likevel lite med deling å gjøre. Dette er i realiteten nye tunge aktører i markedet for formidling av profesjonelle tjenester. Über er en teknologiplattform som realiserer ideen, men det skjer på kommersiell basis.

Über opptrer som oppdragsgiver for sjåfører og formidler transporttjenester til forbrukere. Über har tilgang på kjøpers og selgers konto og styrer prissetting og markedskapasitet som en franchiselignende organisasjon. Über er skoleeksemplet på hvordan de nye formidlingsaktørene kan endre et marked gjennom automatiserte løsninger, basert på nye og innovative forretningsmodeller.

Les mer her

(Kilde: Carl O. Geving, administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund (innlegget står også i Eiendomsmegleren nr. 1 2016))

Momenter for boligmarkedet i 2016

Oljeprisen faller. Kronekursen vakler. Arbeidsledigheten stiger. Lønnsveksten avtar. Samtidig er styringsrenten satt ned, og utlånsveksten blir neppe negativ. Realinntektene vil trolig øke – om enn ikke mye. Disse seks setningene er avskrift fra desember 2014, men kunne like gjerne ha blitt skrevet i januar 2016. Siden fasiten for 2015 viste at boligprisene gjennom 2015 faktisk økte med 5 % skal vi i dette «Fakta om boligmarkedet» diskutere mulighetene for at fjoråret blir repetert. Særlig skal vi se på virkemåten til en nøkkelfaktor, egenkapitalen.

Les hele saken her

Forbrukerrådet vil gi boligkjøperne angrerett

Forbrukerrådet vil ha 14 dagers angrerett på boliger som blir markedsført uten tilstandsrapport.

– Konfliktnivået innenfor bolighandel er høyt. Våre undersøkelser viser at én av fem sier at tilstanden er dårligere enn de trodde da de kjøpte boligen, sier Randi Flesland, direktør i Forbrukerrådet, til TV 2.

Det var Aftenposten som først omtale saken torsdag. Forbrukerrådet begrunner forslaget med at boliger i pressområdene omsettes så raskt at kjøperen ikke har mulighet til å undersøke boligen godt nok.

– Angreretten gjelder når det ikke foreligger en teknisk tilstandsrapport, for da har kjøperen mulighet til å lage en tilstandsrapport. Hvis det foreligger store feil og mangler, har man mulighet til å komme ut av salget, fortsetter hun.

– Kjøperen får en mulighet til å skaffe seg den kunnskapen. Det er helt klart at når selger og kjøper sitter med samme kunnskap, er det bare de alvorlig skjulte manglene som vil kunne ende i en potensiell tvist, legger Flesland til.

– Interessant med angrerett
En tilstandsrapport er en grundig og detaljert beskrivelse av boligens status med hensyn til teknisk tilstand og vedlikehold.

Forslaget om endringer i eiendomsmeglerloven er sendt ut på høring. Christian Vammervold Dreyer, administrerende direktør i Eiendom Norge, forteller at forholdet mellom kjøper og selger blir regulert av avhendingsloven.

– Å regulere dette i eiendomsmeglerloven er egentlig ganske meningsløst. Det hører rett og slett ikke hjemme der, sier han til TV 2.

Han synes imidlertid at angrerett for boligkjøpere er interessant.

– Det er mange land som har dette, og det er verdt å gå inn i dybden for å vurdere. Men man ha huske at man har ulike typer boliger og ulike typer behov. En ganske ny toromsleilighet midt i et bygg har ikke det samme behovet for en teknisk rapport som en gammel enebolig, sier han.

Dreyer argumenterer også med at det finnes steder i Norge hvor det ikke er takstpersonell tilgjengelig.

– Det er først og fremst eneboliger som har behov for teknisk tilstandsrapport, og på landsbasis blir syv av ti solgt med teknisk tilstandsrapport. Vi har en vei å gå i Oslo og Akershus, men dette er stort sett standard i resten av landet, sier Dreyer.

– De tekniske tilstandsrapporten som vi mener må brukes, må være noe mer omfattende enn Dreier snakker om, som gjelder i dag, legger Flesland i Forbrukerrådet til.

(Kilde: TV2 / Alexander Klanderud)

Vil gi boligkjøpere angrerett

Folk har ofte ikke nok tid til å undersøke boligen, og bør få 14 dagers angrefrist etter kjøpet, mener Forbrukerrådet. Foto: NTB Scanpix

Folk som kjøper bolig bør få 14 dagers angrefrist, mener Forbrukerrådet.

Forbrukerrådet mener boliger i pressområdene nå omsettes så fort at kjøpere ikke har mulighet til å undersøke boligen ordentlig. Derfor vil de at folk som kjøper bolig uten tilstandsrapport skal få 14 dagers angrerett.

- Angreretten skal sikre forbrukere mot å inngå avtaler når de ikke ser følgene, sier Thomas Bartholdsen, fagdirektør i Forbrukerrådet til Aftenposten.

Kan angre kjøp om det er feil på bolig
Han ser for seg at angreretten skal fungere slik at kjøperen kan ta med seg fagfolk og undersøke boligen etter å ha fått tilslaget. Og oppdager kjøperne at det er mangler på boligen som kan koste dem dyrt, så kan de rett og slett trekke budet.

Ingen angrerett med tilstandsrapport
Selgere som ikke ønsker disse 14 dagene med usikkerhet rundt om boligen er solgt eller ikke, kan bestille en tilstandsrapport og fremlegge den før handelen, sier Bartholdsen.

Han tror mange boligkjøpere vil synes det er bra med angrerett, så de har tid til å undersøke boligen skikkelig.

(Kilde: www.p4.no - Stine Strander)

 

Kontakt oss

Vi hjelper deg til å velge riktig!